Kai-Harry Hansen har trent i Tromsø i mange år, men har de siste årene holdt seg i Oslo. Bli kjent med han gjennom serien Mattefolk!

haAlder: 27 år
Grad: 2. Dan
Klubb: Tenshinkan
Begynte aikido: september 1997
Sivil status: Singel og ingen onga
Jobb: Risikoanalytiker i Sparebanken Oslo.

Andre interesser: Kashima shinryu kenjutsu og martial art generelt. Fotball på supporternivå akkurat nå, spilte før i fjerde divisjon. Heier på Arsenal og prøver å få en tur i året til Emirates. Det er genialt å være på pub i England! Motorsykkel, har en ny sykkel som jeg elsker å kjøre med. Rollespill er en annen interesse, men det har det blitt lite av siden jeg flytta til Oslo.

Hvorfor begynte du med aikido?
Jeg digga Steven Segal, så jeg hadde lyst til å lære det han holdt på med. Og broren min holdt på med karate, han var så god at jeg ikke kunne ta han igjen.

Hvor startet du å trene?
I Tromsø, med Stein Lian og Dagmar som nybegynnertrenere, men trente med Bjørn Eirik etter et halvt år.

Hvorfor trener du nå?
Det er interessant å se hvor god man kan bli. Jeg har Bjørn Eirik  som forbilde som så dan, da kan man se hvor god det er mulig å bli. I boksing blir man for eksempel dårligere etter man er omtrent 35 år, mens i aikido blir man bare bedre og bedre etterhvert som åra går. Det er et uendelig læringspotensial. Jeg trener aikido primært som martial art, samtidig som det har mange helsemessige og filosofiske aspekter.

Hva jobber du med i din aikido/ hva liker du?
Jeg fokuserer på soliditet, å ha et solid senter og å vinne linja. Det tekniske har jeg jobba med, det er på plass og da kan man begynne å leke litt. Man kan gjøre aikidoteknikker mot hva som helst.

Hva gir aikido deg?
Det gir økt selvsikkerhet og bedre harmonisk forståelse for hvordan man skal kommunisere med andre for å unngå konflikt. Å være mer fleksibel, både på jobb og privat, selv om man ikke gir opp det man vil. Man har en retning, et mål hele tiden.

Bruker du aikido i hverdagen?
Ja, jeg bruker det for å være rolig og beherska i stressende situasjoner på jobben. Å prøve å holde seg rolig i enhver situasjon. Og så plager jeg venner med å bryte på dem. Jeg trener litt med venner for å teste om det funker på folk som ikke trener aikido til vanlig. Og ja, det funker! Det er morsomt å trene med folk som ikke trener aikido, siden de gir en helt annen respons enn det vi er vant til.

Hva skal til for å gi deg en bra trening?
Litt action, en solid trening, for eksempel med Bjørn Eirik. Sverdtrening, kashima-trening, det digger jeg.

Hvilke senseier inspirerer deg/ følger du?
Primært Bjørn Eirik, Suganuma og Inaba sensei (8.dan, overhodet i Kashima). Jeg er kanskje en av de få som ikke hadde trent med andre enn Bjørn Eirik før jeg tok 1. Kyu. Bjørn Eirik har fokus på senter og ki-styrke, det inspirerer meg. De to andre er hans instruktører, de er vanvittig gode. De er eliten innenfor det de driver med.

Favorittbok?
Jeg leser ikke så mye skjønnlitteratur. Jeg liker Hobbiten og Ringenes herre av Tolkien. For lenge siden leste jeg Gummitarzan. Ellers leser jeg mye faglitteratur.

Favorittmusikk?
Gothrock, Nightwish og Iron Maiden er favorittene, pluss Madrugada. Jeg hører på det meste, men ikke listepop.

Hva får deg til å le?
Andre med godt humør. Morsomme historier, vitser. Folk som er litt rare er morsomme. Jeg er ganske rolig selv, så det er kjekt å være med ekstroverte folk.

Hva var det siste seminaret du deltok på?
Jeg har vært i Japan i en månad hvor jeg blant annet deltok på IAF-seminaret i Tanabe. I tillegg trente jeg både på Shiseikan og Hombu dojo mens jeg var i Tokyo, mens jeg trente i alle seks dojoene til Suganuma Sensei da jeg var i Fukuoka.

Har du en spesiell, morsom eller merkelig hendelse på matta du vil dele med oss?
Han Stein Lian, nybegynnerinstruktøren min, han var litt småsadistisk. Han var glad i nervepunkt, og en gang han tok ionkio på meg, sa han til de andre: ”Se det utrykket i ansiktet hans da!”

Tekst: Gudrun Sylte
Foto: Privat/ Roman Vesely