Etter tre år som sekretær i Norges Aikidoforbund (NAF) har jeg trukket meg tilbake og overlatt plassen min til Line Nord fra Bergen aikidoklubb.  Jeg kan se tilbake på tre interessante år med ganske varierte arbeidsoppgaver.  Jeg synes at vi i styret, i løpet av disse tre årene, har satt fokus på og kommet i gang med noen viktige saker, og jeg håper at det sittende styret og kommende styrer etter dette vil følge opp våre arbeider med å forbedre og styrke NAF som organisasjon.  Det som dog er sikkert er at dette er en for stor jobb for NAFstyret alene, og her kommer medlemsklubbene inn. Jeg ønsker å sette fingeren på noen punkter, der NAFstyrets forhold til NAFs medlemsklubber og teknisk komité (TK) kommer i fokus.

 NAF ble stiftet en gang på slutten av 70-tallet.  Hva som den gangen var motivasjonen for å opprette et aikidoforbund vet jeg ikke, men jeg regner med det føltes naturlig å opprette en overordnet organisasjon så snart det eksisterte mer enn en klubb i Norge.  Det er vanskelig for meg å si hva som underveis har vært motivasjonen for å ha et aikidoforbund i Norge, men jeg ønsker her å skrive om hvordan jeg oppfatter NAFstyrets og NAF som organisasjons forhold til NAFs medlemmer¹ i dag.  Videre forsøker jeg å sette ord på noen grunnleggende betraktninger jeg har gjort meg rundt driften av NAF som organisasjon og klubbdrift generelt. Jeg vil i noen grad klart uttrykke mine meninger, men jeg ønsker først og fremst å komme med utspill beregnet på å skape debatt.  Dersom jeg kan egge til diskusjon er ingenting bedre enn det.  Benytt gjerne kampforum.no til å diskutere.

Mange ganger, mens jeg var sekretær i NAF, ble jeg og andre i styret kontaktet av både eksisterende og potensielle NAFmedlemmer med spørsmål om hva som er poenget med NAF og hvorfor man eventuelt skal melde seg inn i forbundet.  Slike spørsmål poengterer det jeg føler er NAFs største problem. Faktum er at vi i styret har brukt mye tid på å ”konstruere” grunner til å være medlem i NAF, slik at vi kan reklamere overfor klubber som ikke allerede er det.
Det bør dog ikke være opp til NAFstyret å definere hva som er meningen med å ha et nasjonalt aikidoforbund.  Styret skal og bør ha en ren administrativ rolle og ha som eneste oppgave å følge generalforsamlingens og vedtektenes² bestemmelser og skal i så måte ikke behøve å være kreativt og dikte opp sine egne oppgaver. Hva som er NAFs mål, hva som er poenget med å være medlem av NAF, om NAF i det hele tatt bør bestå, er spørsmål som det må være opp til NAFs medlemsklubber å svare på.  Det er NAFs medlemsklubber som utgjør NAF og som definerer organisasjonens mål og mening.
Per i dag er NAFs eneste faste oppgave, i tillegg til å forvalte dan-graderingsretten, å arrangere sommerleiren.  Alt annet er selvpålagt byråkrati.  Kanskje kunne NAFstyret og årsmøtet rett og slett fjernes, og NAFs sommerleirkomité og TK kunne stå igjen som eneste fungerende organer.
Jeg ønsker å utfordre samtlige NAFmedlemmer, klubber så vel som enkeltmedlemmer, til å fremme grunner til at NAF bør bestå. Dersom ingen medlemsklubber ser noen grunn til å være medlem i NAF og ingen potensielle medlemsklubber ser noen grunn til å melde seg inn, har ikke forbundet livets rett. Hvorfor skal vi da gjøre all den jobben som det faktisk er å administrere dette forbundet hvis det til syvende og sist ikke er behov for det? Jeg ser ingen grunn til å opprettholde et forbund hvis viktigste oppgave er å argumentere for sin egen eksistens.

Alle medlemmer og potensielle medlemmer av NAF plikter å spørre seg selv: ”Behøver vi Norges Aikidoforbund?”.
Dersom svaret er ja, plikter man å følge opp med den arbeidsinnsatsen som kreves for å drive organisasjonen på en god måte.
På samme måte plikter alle medlemmer av hver enkelt klubb å spørre seg selv: ”Er det viktig for meg at klubben eksisterer?”.  Og på samme måte plikter man, hvis svaret er ja, å bidra til at klubben kan drives på en god måte.
På laveste nivå handler dette om å stille opp på dugnad i klubben, å engasjere seg i klubbens administrasjon og drift og å stille til valg til klubbens styre.  På nivået over handler det om klubbstyrets forberedelse av saker til NAFs årsmøte, både å fremsette saker, å lese sakspapirer og referater og å gjøre seg opp en mening om hva som er klubbens holdning til de sakene som skal tas opp på årsmøtet.

At klubbene på forhånd ikke klarer å avgjøre hvem som skal representere klubben i forbundets høyeste og viktigste organ, generalforsamlingen, er en så fatal mangel at NAF aldri vil kunne fremstå som et seriøst og velorganisert forbund før dette er utbedret. Det er både uhederlig og skadelig for organisasjonen når årsmøtet består av uforberedte delegater som stemmer og synser ut ifra egen mer eller mindre gjennomtenkte mening og spontane innfall.  
Årsmøter som år etter år blir sett på som bortkastet tid undergraver organisasjonens verdi og er et symptom på at noe er alvorlig galt.  Kanskje hadde det vært bedre om årsmøtet ble arrangert uavhengig av sommerleiren og at NAF betalte reise og opphold for delegatene.  Slik ville det bli mindre tilfeldig hvem som dukket opp på årsmøtet, og det kunne forventes større krav til forberedelse blant delegatene.

Engasjerende allmøte i Taiwan.

Representasjonsdemokratiet fungerer slik at hver enkelt klubbs medlemmer kommer sammen på klubbens årsmøte og blir enige om hva som er klubbens holdninger, ønsker og meninger samt om hvem som skal representere klubben (klubbstyret/årsmøtedelegater).  Klubbenes representanter kommer sammen og fronter sine respektive klubbers syn på forbundets årsmøte, samt blir enige om hvem som skal representere forbundet (NAFstyret). Klubbenes og NAFs styrers oppgave er, i tillegg til rene administrative oppgaver, først og fremst å sørge for at vedtakene på årsmøtene blir fulgt opp og gjennomført. Den demokratiske oppbygningen av NAF bør være slik at alle ideer, ønsker og krav kommer fra medlemmene i de enkelte klubbene, tas videre fra klubbenes representanter til NAFstyret og/eller NAFs årsmøte.

 
  Slik sett er det ingen plass for TK i det demokratiske systemet, siden denne ikke er folkevalgt. Dette er et viktig poeng som NAFs medlemmer bør ta stilling til.  TK har opplagt en viktig funksjon i forbindelse med det aikidofaglige i NAF, men det blir feil dersom TK tillegges for stor politisk innflytelse.  Dersom NAF skal fungere som et demokrati er det viktig at klubbene innser at det verken er NAFstyret eller TK som er NAFs øverste myndighet, og tilsvarende er det ikke den enkelte klubbs styre eller tekniske ansvarlige men årsmøtet som er klubbens øverste myndighet.  I NAF tillegges både styrene, teknisk komité og tekniske ansvarlige alt for mye fri vilje, kreativt initiativ og ansvar.
For eksempel, i NAFs vedtekter er det nedfelt at både NAFstyrets og TKs medlemmer har stemmerett på generalforsamlingen³. Hvorfor er det slik? Hvorfor skal disses mening veie så tungt sammenliknet med andre aikidoutøveres mening? På årsmøtet i 2008 kunne klubbene totalt stille med 27 stemmer, som betyr at NAFstyrets og TKs stemmer ville utgjøre 27 % av det totale stemmetallet, om årsmøtet var fulltallig.

Et stort problem, for driften av idrettslag, er at mange som driver med idrett føler at de kjøper en tjeneste.  Når man kjøper en tjeneste, forventer man at denne leveres og at alt legges til rette for at man skal kunne benytte seg av den.  Dette kommer i konflikt med det faktum at NAF, NAFs medlemsklubber og de fleste idrettslag drives på frivillig basis.  Har man denne innstillingen faller det ikke naturlig å delta på dugnad, og resultatet er at de respektive organisasjonene lider under mangel på initiativ og arbeidsvilje og i verste fall vil dette føre til organisasjonens død.

Dugnadsånd ved Aiki jinja i Iwama.

Selv når organisasjonsarbeidet er minimalisert når for eksempel en skoleklasse spiller fotball i et friminutt, kreves det noen grad av organisasjon; noen må ta ansvar for å bringe en ball; noen må dele inn i lag; noen må sørge for et sted å spille.  Et minimum av administrasjon vil alltid behøves, og det er ikke riktig at dette ansvaret skal falle på de samme personene hele tiden.  Dersom man går på trening med den innstillingen at man kan kjøpe seg ut av dugnadstradisjonen, er dette ensbetydende med at aikido ikke er så viktig. Og ganske riktig, for mange er aikido kun en fritidsaktivitet og langt ifra noen livsstil.

Disse utøverne trener kanskje aikido grunnet en ren tilfeldighet, og de kunne sikkert vel så lett ha valgt en hvilken som helst annen aktivitet. Dette må vi respektere, og det er ikke min mening å påtvinge hver eneste aikidoutøver en uønsket ansvarsfølelse. Dersom man setter pris på aikido og ikke like gjerne kunne drevet med noe annet i stedet, bør man stoppe opp litt og tenke over hvordan man kan bidra. Dersom konklusjonen er at vi ønsker og trenger en demokratisk oppbygd aikido-organisasjon, må vi alle innse at NAF er et eneste stort dugnadsprosjekt som fordrer initiativ og engasjement fra så mange som mulig. Den eneste måten man kan unngå et stivnet halv-diktatorisk og nytteløst byråkrati er at det finnes vilje til endring og forbedring og at man tar endringene dråpe for dråpe gjennom dugnad.

Jeg vil til slutt, berømme den innsatsen som legges ned av ildsjelene i aikido-Norge.  Noen jobber virkelig hardt, og min frykt er knyttet til at nettopp disse skal brennes ut.
Jeg vil derfor avslutningsvis oppfordre alle som synes at aikido er morsomt til å hjelpe til med å løfte organisasjonen til nye høyder, så det ikke blir så tungt på hver enkelt av de som løfter.  Alt hjelper.  Det er nok å for eksempel invitere sine klubbkamerater på kaffe og kake eller å ta initiativet til en hyttetur.

Diskuter saken her .

1.  I NAF finnes to typer medlemskap; Klubbmedlemskap som gir kollektivt medlemskap for alle klubbens medlemmer, og individuelt medlemskap for enkeltpersoner. Nye medlemsklubber må tas opp på årsmøtet i NAF mens nye individuelle medlemmer kan tas opp av NAFstyret. Kun medlemsklubber har stemmerett på årsmøtet.
2. Se Norges Aikidoforbunds vedtekter på aikido.no.
3. Se vedtektene vedtatt på årsmøtet 2008. §6.10.